Søndag 11.juli Fra digermulen til Storkmarknes med utflukt til Bø

Marion, Inger og Reidun

Trulte ved kai i Digermulen, Raftsundet

Avgang kl 0730. Lettskyet +16 grader. SV 1 ms. Vi går gjernnom Raftsundet til Stokmarknes for å besøke Marion, Egon og datter Anne og møte Bror til Reidun, Hans Martin og hans fru Heidi Kapstad og hennes forelder Inger og Finn som er på besøk hos Marion og Egon i Stokmarknes.Vi kommer fint til Trangstraumen, men så begynner motstrømmen i sundet og ta tak og 6 knop reduseres fort til 1,8 knop. Etter mye styring og baksing kommer vi oss gjennom. Det kan fakstisk være en fordel å gå langsomt gjennom Raftsundet, fordi da får man bedre tid til å nyte den vakre naturen man passerer. Vi ankommer Stokmarknes kl 1100. På vei inn møter vi Pia og Reiulf som er på vei til hytta (hytte og hytte) i Bø og vi rekker en vink og rask preik. På kaia står Hans Martin og tar oss imot. Vi fortøyer og kopler landstrøm, og så bærer det opp til M og E for frokost, i bil! Vi er litt engstelig. Vi har vært i båt så lenge nå at vi er ikke sikker på om vi takler å være i hus.I hus er det jo både varmt og vindstille.

Vi I Vi skal på utflukt til Pia og Reidulf på fritidsboligen i Bø i dag. Egon, Hans Martin, Arko og jeg tar båten til Egon ut, mens Reidun og de andre tar bil.

Arko bader

Finn og Reiulf

Pia og Hans Martin

Vi tråler oss ut skjærgården og kommer flott fram til brygga nedenfor huset som ligger helt til sjøen på Ringstad i Bø, sør vest på Langøya i Vesterålen. Etter en hyggelig stund på hytta med kaffe og kake, drar vi tilbake og bestemmer oss for å fiske sei.

Middag hos Marion og Egon

Det er flere fiskere på fjorden og vi jobber litt for å finne den perfekte fiskeplassen. Jeg får en wellingsei (ikke så stor, men ikke liten) Egon får en liten hyse som dumpes og så får Hans Martin en storsei. Jubel ombord når vi får den i dunken. Den ligger rolig i stampen en god stund før Egon bestemmer seg for å sløye fisken, men så blir det liv. I det Egon skal ta tak i gjeldene spreller den til og Egon legger seg over dunken for å hindre fisken å sprette ut. Men så skjer det utrolige. Ut av armkroken til Egon kommer seien opp i lufta, legger seg over mot babord låring og går hodestups til sjøs igjen. Alt skjer som i sakte film, mens Egon prøver hindre fisken fra å rømme. Vi får oss en utrolig fiskehistorie og en god latter. Vi fisker iherdig en stund til i håp om å få en storsei til, men til ingen nytte. Vel hjemme forteller vi historien, som ingen helt vil tro på. Mens vi ser på Spania vinne VM i fotball lager Marion laksemiddag fra frysen. Willingseien får vi som nattmat med godt smør og flatbrød.